Betydningen av ordet “Arrestordre”
En arrestordre er en juridisk ordre utstedt av en rett som pålegger politiet å pågripe og fengsle en person mistenkt for en straffbar handling. Arrestordren gir myndighetene rett til å ta den mistenkte i varetekt mens etterforskningen pågår.
Eksempler på bruk
- Politiet utstedte en arrestordre mot den mistenkte.
- En internasjonal arrestordre ble utstedt mot den flyktede terroristen.
- Etterforskningen førte til at en arrestordre ble utført.
- Dommeren signerte arrestordren mot den påståtte kriminelle.
- Etter å ha mottatt arrestordren, ble personen pågrepet.
- En arrestordre ble utstedt på grunnlag av sterke bevis.
- Politiet samarbeider med andre land for å iverksette arrestordren.
- Den mistenkte forsøkte å flykte etter å ha fått høre om arrestordren.
- Det ble sendt ut en nasjonal arrestordre for å pågripe den etterlyste personen.
- Etterretningstjenesten overvåker den mistenkte i påvente av arrestordren.
- En arrestordre kan bare utstedes av en kompetent dommer.
- Det er viktig at politiet følger riktig prosedyre ved iverksettelse av arrestordren.
- Etterforskerne fulgte opp nye spor for å få bekreftet arrestordren.
- Den internasjonale politistyrken samarbeider for å få gjennomført arrestordren.
- Journalistene fikk tilgang til informasjon om den hemmelige arrestordren.
- Domstolen vedtok å opprettholde arrestordren mot den mistenkte hackeren.
- En arrestordre er en rettslig beslutning om pågripelse av en person.
- Politiet følger strenge retningslinjer ved iverksettelsen av arrestordren.
- Etter at arrestordren ble utført, ble den mistenkte satt i varetekt.
- Kommisjonen hørte vitner for å styrke grunnlaget for arrestordren.
Synonymer
- Fengslingsbegjæring: En offisiell begjæring om å fengsle en person mistenkt for lovbrudd.
- Arrestbefaling: En rettslig ordre som gir politiet autoritet til å pågripe en person mistenkt for lovbrudd.
- Utekstordre: En offisiell ordre som tillater politiet å pågripe en person og holde vedkommende innsatt.
- Anmodning om pågripelse: En henvendelse til politiet om å pågripe en person mistenkt for kriminell aktivitet.
Antonymer
- Frifinnelse: Når en person blir erklært uskyldig og blir løslatt fra anklager eller tiltale.
- Frigivelse: Handlingen med å løslate noen fra fengsel eller varetekt.
- Opphevet arrestordre: Når en tidligere utstedt arrestordre blir kansellert eller opphevet.
Etymologi
Ordet arrestordre er satt sammen av to deler: arrest og ordre. Ordet arrest kommer fra fransk arrêt som betyr stopp eller stans. Ordet ordre stammer fra fransk ordre som betyr befaling eller kommando. Så etymologisk sett betyr arrestordre en kommando eller befaling om å stoppe eller stanse noen og pågripe dem.
inn • sats • mer • fuckboy • det • alene • allikevel • pittoresk • overtenning • sjakk • -som • arrestordre •