Betydningen av ordet “Fanfare”
I norsk refererer fanfare vanligvis til en kraftig og pompøs musikalsk fanfare, ofte brukt som en hyllest eller introduksjon til noe viktig eller storstilt. Ordet kan også brukes mer generelt for å beskrive en støyende og imponerende feiring eller presentasjon.
Eksempler på bruk
- Fanfare spilte da vinneren ble kunngjort.
- Det var en imponerende fanfare som åpnet arrangementet.
- Lydene fra fanfaren kunne høres langt unna.
- Etter fanfaren begynte festen.
- Barna elsket å høre på fanfaremusikken.
- Dirigenten ledet orkesteret gjennom fanfaren.
- Fanfarene skapte en feststemning i salen.
- Det ble stille når fanfaren startet.
- Med fanfare ønsket de velkommen til jubileet.
- Etter fanfaren gikk alle til banketten.
- Det var en høytidelig stemning under fanfarene.
- Fanfarene ga et skikkelig løft til arrangementet.
- Alle reiste seg når fanfaren spilte nasjonalsangen.
- Fanfarene ga signal om at showet skulle starte.
- Lydene fra fanfaren fylte hele rommet.
- De unge musikerne spilte fanfaren perfekt.
- Etter fanfaren var det tid for taler og takketaler.
- Publikum reagerte med applaus etter fanfaren.
- Fanfarene skapte en dramatisk effekt i teaterstykket.
- Orkesteret spilte en imponerende fanfare som avslutning.
Synonymer
- Stas: En musikalsk hyllest eller pompøs innledning
- Branteri: Festlig og høytidelig lyd av messinginstrumenter
- Hurra: Jubelrop eller hyllest, gjerne musikalsk
- Fanstog: Høylydt og festlig musikalsk innledning
Antonymer
- Stilhet: Fravær av lyd eller støy
- Dempe: Redusere eller hindre et høyt lydnivå
- Roen: Tilstand av fred og avslapning
Etymologi
Ordet fanfare kommer fra det franske ordet fanfare, som igjen har opphav i det spanske ordet fanfarra. Ordet refererer til en høylytt og musikalsk hilsen eller kunngjøring, vanligvis spilt av messinginstrumenter. Fanfarer blir ofte brukt i offisielle sammenhenger for å kunngjøre en spesiell anledning eller begivenhet.
incentiv • grei • transitt • list • prosjektere • selvrespekt • alene • vemod •