Betydningen av ordet “Fullmakt”

Ordet fullmakt refererer til tillatelse eller autoritet som en person gir til en annen person eller en gruppe personer til å handle på vegne av dem i en bestemt situasjon eller et spesifikt formål. En fullmakt kan være skriftlig eller muntlig, og den gir normalt sett den utpekte personen rett til å ta beslutninger og utføre handlinger på vegne av den som har gitt fullmakten.

Eksempler på bruk

• Jeg har mottatt fullmakt til å handle på vegne av selskapet.
• Styret har gitt meg fullmakt til å forhandle med leverandørene.
• Du kan gi fullmakt til noen andre til å representere deg i en rettssak.
• Han hadde ikke fullmakt til å ta beslutningen alene.
• Fullmaktsskjemaet må signeres og returneres innen fristen.
• Advokaten har fullmakt til å opptre på vegne av klienten i retten.
• Det er viktig å ha fullmakt til å handle på nettbanken.
• Foreldre kan gi fullmakt til barna til å ta avgjørelser i deres fravær.
• Kunden ga fullmakt til å trekke beløpet fra kontoen hennes.
• Fullmakten til å representere selskapet i møter er delegert til meg.
• Har du fullmakt til å signere kontrakter på vegne av virksomheten?
• Pass på at du har fullmakt til å reise utenlands med barna.
• Fullmakt til å disponere midler krever godkjenning fra styret.
• Delegert fullmakt kan være nødvendig for effektiv drift av organisasjonen.
• Det kan være nyttig å ha fullmakt til å handle eiendom på vegne av foreldre.
• Fullmaktsskjemaet må fylles ut nøyaktig i samsvar med instruksjonene.
• Er det noen som har fullmakt til å signere dokumentene på vegne av deg?
• Behandlingen av personopplysninger krever spesifikk fullmakt fra den registrerte.
• Det er viktig å oppdatere fullmaktene regelmessig for å sikre gyldighet.
• Fullmakten til å ta avgjørelser om investeringer er delegert til finansavdelingen.

Synonymer

• Mandat: Et autorisasjonsdokument som gir en person eller en gruppe tillatelse til å handle på vegne av en annen person eller enhet.
• Fullmakt: En skriftlig tillatelse til å handle på vegne av en annen person eller organisasjon i spesifikke situasjoner.
• Bemyndigelse: En formell tillatelse som gir noen rettighet til å utføre visse handlinger eller ta beslutninger på vegne av et annet individ eller en organisasjon.
• Autorisasjon: En offisiell tillatelse som tillater en person å utføre bestemte handlinger eller oppgaver på vegne av en annen.

Antonymer

• Ingen fullmakt: Mangel på tillatelse eller autorisasjon til å handle på vegne av noen andre.
• Begrensning: En restriksjon eller en begrensning på handlinger som kan utføres.
• Restriksjon: En begrensning som settes på handlinger eller beslutninger som kan tas.

Etymologi

Ordet fullmakt stammer fra gammelnorsk fullmakt, som igjen kommer fra det norrøne ordet fullmǫgt eller fullmákt, dannet av fullr (fullstendig) og máttugr (mektig). I moderne norsk brukes fullmakt for å referere til en gitt myndighet, tillatelse eller autorisasjon som en person gir en annen person til å handle på sine vegne.

krisestab • zeppeliner • geipe • venyle • moral • drukne • hat • etter • smeller • bokk •