Betydningen av ordet “Hyle”

Ordet hyle i norsk refererer til en skingrende og høylytt lyd som ofte er assosiert med smerte, frykt eller ekstrem glede. Det kan også beskrive lyden fra en ulv eller andre dyr som ule. Hyle kan også brukes i overført betydning for å beskrive en høylytt og uorganisert lyd, for eksempel fra en sirene eller høy musikk.

Eksempler på bruk

  • Jeg kunne høre ulvene hyle i natten.
  • Barnet begynte å hyle da det skadet seg.
  • Vinden fikk trærne til å hyle i stormen.
  • Dyrene begynte å hyle da brannalarmen gikk.
  • Ungene begynte å hyle av glede da de så karusellen.
  • Ulvene begynte å hyle da månen steg på himmelen.
  • Det skarpe lyset fikk babyen til å hyle av ubehag.
  • Kattepusen begynte å hyle da den ble stengt ute.
  • Sirenene fikk folk til å hyle i panikk under øvelsen.
  • Fuglene begynte å hyle i skogen ved solnedgang.
  • Veddemålet fikk supporterne til å hyle av glede.
  • Fanen hyle opp i vinden på toppen av flaggstangen.
  • Alarmen fikk naboene til å hyle av irritasjon.
  • Tårene fikk barnet til å hyle enda høyere.
  • Det tordnende brølet fikk dyrene til å hyle i frykt.
  • Monstrene fikk barna til å hyle i skrekk på filmen.
  • Vaktbikkja begynte å hyle da den hørte en uventet lyd.
  • Han begynte å hyle av smerte da han skjærte seg på glasset.
  • Underholdningen fikk publikum til å hyle av latter.
  • Hylende motoresykler fylte gatene med lyd.

Synonymer

  • Skrike: Å lage høye, skarpe lyder med stemmen.
  • Ul: Å lage en lang, høy lyd som minner om en ulv.
  • Hyl: En skingrende lyd som ofte uttrykker smerte eller frykt.
  • Brøle: En kraftig og høylytt lyd som ofte brukes om dyr som løver eller bjørner.

Antonymer

  • Whisper: En lav lyd som lages når man snakker stille eller forsiktig
  • Ro: En tilstand av fred og stillhet
  • Sus: En svak, jevn lyd som ligner på vindens susen
  • Stille: Mangel på lyd eller bevegelse

Etymologi

Ordet hyle på norsk har en gammel germansk opprinnelse. Det kommer fra det norrøne ordet hyla som betyr å skrike eller ulle. På moderne norsk brukes ordet hyle ofte for å beskrive høye og skarpe lyder, som for eksempel en ulende vind eller en skrikende person.

monninstitusjonisestarteutkastbeistbrinkserviceinnstiltdisiplinlydpinne