Betydningen av ordet “Sluffe”

Ordet sluffe brukes ofte uformelt for å beskrive handlingen å skulke, unnlate å utføre en oppgave eller å være lat. Det kan også referere til å sløse bort tiden eller å være uengasjert. Det antas at sluffe kommer fra tysk og har blitt adoptert inn i norsk språk.

Eksempler på bruk

• Det er ikke akseptabelt å sluffe unna ansvaret ditt.
• Hun liker å sluffe innom butikken på vei hjem.
• Vi kan ikke tillate at han sluffer unna jobbene sine.
• Jeg ser at du prøver å sluffe deg unna leksene dine.
• Det er viktig å ikke sluffe treningen sin selv om man er travel.
• Sluffe ikke bort muligheten til å lære nye ting.
• Han sluffer alltid når det kommer til å rydde opp etter seg.
• Vær så snill å ikke sluffe unna viktige oppgaver.
• Det virker som om han konstant prøver å sluffe seg unna forpliktelser.
• Hun kunne ikke unngå å legge merke til at han prøvde å sluffe seg unna samtalen.
• Sluffe ikke unna vennskapet deres på grunn av en liten krangel.
• Jeg legger merke til når du prøver å sluffe unna spørsmålene mine.
• Det er tid for deg å slutte å sluffe deg unna utfordringene.
• Vær ærlig og ikke sluffe deg unna sannheten.
• Prøv å unngå å sluffe deg unna diskusjonene på møtet.
• Det er på tide å ta ansvar og ikke sluffe unna pliktene dine.
• Det er lett å sluffe seg unna når man ikke ønsker å gjøre noe.
• Ikke sluff deg unna samarbeidet som er nødvendig for at prosjektet skal lykkes.
• Tiden er inne for å slutte å sluffe seg unna og ta kontroll over livet sitt.
• Det er viktig å ikke sluffe bort talentene dine på grunn av latskap.

Synonymer

• Lavmælt: Å være stille og tilbaketrukket
• Daffe: Å gå sløvt og ufokusert
• Slurve: Å gjøre ting slurvete og uordentlig
• Trøblete: Å være upålitelig eller uansvarlig
• Latsabb: En person som er lat og uengasjert
• Slendrian: Uordentlig og ufokusert

Antonymer

• Effektiv: som viser god effekt av innsatsen
• Smidig: som lett kan tilpasse seg situasjoner eller endringer
• Disiplinert: som handler ordentlig og etter gitte regler
• Pålitelig: som kan stoles på og er pålitelig

Etymologi

Ordet sluffe har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet slúfa, som betyr å slurve eller å gjøre noe sløvt og uforsiktig. På moderne norsk brukes sluffe vanligvis for å beskrive handlinger som er slurvete, uforsiktig eller lite nøyaktige. Det kan for eksempel referere til dårlig utført arbeid eller en uengasjert holdning til oppgaver.

maigilde • maisenna • serviceinnstilt • kation • oldefar • venyle • blott •