Betydningen av ordet “Tone”

Ordet tone kan ha flere betydninger på norsk. En av betydningene er lyd som er produsert av en musikkinstrument eller stemme. Tone kan også referere til en bestemt klang eller stemming i en samtale eller tekst. Andre betydninger inkluderer fargenyanse eller nyanser i en farge, samt å justere eller endre lydstyrken på for eksempel en radio eller mobiltelefon. Her i Norge bruker vi ordet tone i ulike sammenhenger for å beskrive lyd, stemning eller farger.

Eksempler på bruk

• Tonen mellom dem var spent.
• Hun sang med en vakker tone.
• Det er viktig å velge riktig tone i kommunikasjonen.
• Instrumentet lager en klar tone.
• Han responderte med en vennlig tone.
• Tonen i rommet var fylt av forventning.
• Det er viktig å være bevisst på hvilken tone man bruker.
• Toneleie gjør en stor forskjell i musikken.
• Hun kommuniserte med en bestemt tone.
• Det kan oppstå misforståelser med feil tone.
• Han holdt en alvorlig tone i møtet.
• Hun prøvde å justere tonen i stemmen sin.
• Tonen i rommet var rolig og avslappet.
• Han forsøkte å finne riktig toneart på gitaren.
• Vi må jobbe med å finne en felles tone.
• Hun holdt en fast tone i diskusjonen.
• Tonen i brevet var vennlig og imøtekommende.
• Det er lett å misforstå tonefall i e-poster.
• Han brukte en humoristisk tone i presentasjonen sin.
• Tonehøyden påvirker hvordan ord oppfattes.

Synonymer

• Nyans: En subtil forskjell i farge, tone eller mening.
• Melodi: En rekke toner som spilles eller synges i sekvens for å skape en musikalsk melodi.
• Lyd: Lydbølger som oppfattes av øret og hjernen som et akustisk signal.
• Stemme: Lyden som produseres i strupehodet når man snakker eller synger.
• Akord: Tre eller flere toner som spilles samtidig for å skape harmoni.

Antonymer

• Lyd: Lyd er den fysiske følelsen som hørselen registrerer når noe vibrerer i luften eller et annet medium.
• Støy: Støy er uønsket eller forstyrrende lyd, vanligvis karakterisert av uorden eller kaos.
• Taus: Når noen er taus, snakker de ikke eller uttrykker seg verbalt.

Etymologi

Ordet tone på norsk har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet tona, som kommer fra det norrøne ordet tōn, som betyr lyd eller klang. Ordet har også blitt brukt i betydningen av stemning eller atmosfære.

in medias res • tilsyn • sommer • overforbruk • stev • praktisk • outrere • sysselsette • svigerbror • primadonna •